Brutal hoeflighet

Tsjekkia er et veldig trivelig land, med en litt merkelig form for hoeflighet. Bryskt, naermest brutalt, blir en mottatt naar en som fremmed stiller spoersmaal. F.eks naar vi hadde tatt trikken i feil retning, og foereren kom ut for aa peke og vise oss hvor vi var, og hva vi maatte gjoere for aa komme til bestemmelsesstedet. Alt mens han pratet hoeyt (og for oss fullstendig uforstaaelig) paa tsjekkisk. Og damene bak luka paa jernbanestasjonen, som skulle forklare oss veien til neste (og riktige) jernbanestasjon. Snakka hoeyt og saa strengt paa oss, og pekte ut i lufta. Da vi ikke umiddelbart forsto denne strenge beskjeden paa tsjekkisk, snakka ho enda hoyere og mer brutalt. Men vi forsto, og kom oss til rett sted.